Lymfe­systemet –
systema lymphaticum

Lymfevæske (lymfe): Overskuddsvæske fra vev som er filtrert fra blodkapillærene. Inneholder hvite blodceller (lymfocytter), proteiner og avfallsstoffer. Transporteres i ett-veis retning mot hjertet.

Lymfekar: Åpent nettverk som starter i vevene som lymfehårkar. Samles til større lymfekar og til slutt thoraxkanalen (den største) og høyre lymfekanal. Tømmes i subklavievener ved hjertet.

Drivkraft: Ingen hjertepumpe – lymfen drives fremover av skjellformet klaffer, muskelbevegelse og respirasjonsbevegelser. Stillsitting gir ødem (opphopning av vevsvæske).

Volum: 2–4 liter lymfevæske returneres til blodbanen per døgn. Lymfehårkar er 0,1–0,2 mm brede og absorberer bl.a. fett fra tynntarmen (kylus).

Lokalisasjon: Særlig mange i lyske, armhuler, hals/nakke og tarm. Ca. 600–700 lymfenoder i hele kroppen. Grupperte noder i viktige drenasjesteder for lymfen fra ulike kroppsdeler.

Oppbygning: Ytre kapsely → Cortex (B-celler og follikler) → Paracortex (T-celler) → Medulla (makrofager og plasmaceller) → Hilus (lymfe-ut og blodårer). Afferente lymfekar inn, efferente ut.

Immunforsvar: Makrofager fagocyterer bakterier og avfall. Dendritiske celler presenterer antigener for T-celler. B-celler aktiveres og produserer antistoffer. Naturlige dreperceller dreper virusinfiserte celler.

Lymfom: Kreft som starter i lymfenoder eller lymfevev. Hodgkin-lymfom (Reed-Sternberg-celler) og non-Hodgkin-lymfom. Svulne noder kan skyldes infeksjon, betennelse eller malignitet.

Benmargen (primær): Produksjonssted for alle blodceller, inkludert B-lymfocytter. B-celler gjennomgår modning og seleksjon her. Umodne celler som reagerer på «selv» elimineres (sentraltoleransje).

Tymus (primær): Bak brystbenet. T-lymfocytter modner og selekteres her. Positiv seleksjon: T-celler som gjenkjenner MHC overlever. Negativ seleksjon: selvreaktive T-celler elimineres. Atrofierer etter puberteten.

Milten (sekundær): Største lymfoide organ (~150 g). Filtrerer blod (ikke lymfe). Rød pulpa: fjerner gamle erytrocytter. Hvit pulpa: immunrespons mot blodbårne antigener. Lagrer trombocytter.

Lymfoid vev (MALT): Mucosa-assosiert lymfoid vev. Tonsiller (svelg), Peyerske flekker (tynntarm), appendix. Første forsvarslinje mot antigener som trenger inn via slimhinner. IgA-sekresjon.

T-hjelperceller (CD4+): Aktiverer B-celler og cytotoksiske T-celler. Produserer cytokiner (bl.a. interleukiner). Koordinerer immunresponsen. Målcelle for HIV-viruset, som derfor svekker hele immunforsvaret.

Cytotoksiske T-celler (CD8+): Dreper celler som er infisert med virus eller kreftceller. Gjenkjenner antigen på MHC klasse I. Friger perforin (danner hull) og granzym (induserer apoptose). Effektive mot intracellulære trusler.

B-celler og plasmaceller: B-celler gjenkjenner antigener direkte eller via T-hjelperceller. Aktiverte B-celler differensierer til plasmaceller som produserer enorme mengder antistoffer (opptil 2 000 per sekund). Hukommelses-B-celler gir rask respons ved reinfekning.

NK-celler (naturlige dreper): Del av medfødt immunitet. Dreper celler med lavt eller manglende MHC-I uttrykk – tegn på virusinfeksjon eller kreft. Raskere enn T-celler, men mindre spesifikke.

Antistoffets struktur: To tunge + to lette kjeder (disulfidbindinger). Variabel region (Fab) = antigen-bindingssted – svært spesifikt. Konstant region (Fc) = effektorfunksjon – aktiverer komplement og fagocytter.

Klasser (isotyper): IgG (vanligst, langvarig beskyttelse), IgM (tidlig respons), IgA (sekret og slimhinner), IgE (allergier og parasitter), IgD (B-celle-aktivering). Klasseskifte (isotype switching) reguleres av cytokiner.

Immunologisk hukommelse: Etter primær immunrespons dannes langlevede hukommelsesceller. Sekundær respons: raskere (1–3 vs 7–14 dager), sterkere, høyere antistofftitere. Grunnlag for vaksiner.

Vaksinasjon: Gir aktiv immunitet uten sykdom. Levende svekket, inaktivert, subenhets-, toksoid- eller mRNA-vaksiner. mRNA-vaksiner (COVID-19) koder for antigen som kroppen selv produserer. Flokkimmunitet ved ~70–90% vaksinasjonsdekning.

Lymfeødem: Hevelse i vev pga. manglende lymfedrenasje. Primært (medfødt defekt) eller sekundært (kirurgi, stråling, infeksjon). Brystkreftpasienter mister noen ganger aksillære lymfenoder → armsødem. Elefantiasis: parasittisk blokkering (filarier).

Lymfom: Non-Hodgkin (B- eller T-celle-opprinnelse, mange undertyper) vs. Hodgkin (Reed-Sternberg-celler, bedre prognose). Symptomer: smertefri lymfeknutesvulst, nattsvette, vekttap, feber (B-symptomer). Behandles med kjemoterapi, stråling, immunterapi.

Autoimmune sykdommer: Immunsystemet angriper eget vev. Lupus (anti-DNA), revmatoid artritt (ledd), type 1 diabetes (betaceller), MS (myelin). Behandles med immunsuppressiva. T-reguleringsceller (Treg) undertrykker normalt autoimmune responser.

Allergi: Overdrevet immunrespons mot ufarlige antigener (allergener). IgE binder mastceller → histaminfrigjøring. Anafylaksi: systemisk, livstruende histaminreaksjon. Behandles med antihistaminer, kortikosteroider, adrenalinstift (EpiPen).