Nerve­systemet –
systema nervosum

Sentralnervesystemet (SNS): Hjerne + ryggmarg. Prosesserer informasjon og koordinerer responser. Beskyttet av skalle/ryggsøyle og hjernehinner (meninges). Blod-hjerne-barrieren filtrerer hva som slipper inn.

Perifert nervesystem (PNS): Alle nerver utenfor hjerne og ryggmarg. Sensoriske nerver (afferente): sender informasjon til SNS. Motoriske nerver (efferente): sender kommandoer fra SNS til muskler og kjertler.

Autonomt nervesystem: Del av PNS som regulerer ubevisste funksjoner. Sympatisk: «kjemp-eller-flykt» – øker puls, blodtrykk, blodsukkermobilisering. Parasympatisk: «hvil-og-fordøy» – senker puls, stimulerer fordøyelse.

Hastighet: Nervesignaler forplanter seg med 0.5–120 m/s avhengig av myelinisering. Smerteimpulser: ~1 m/s (umyeliniserte). Motoriske impulser til store muskler: ~70–120 m/s (tykke, myeliniserte fibre).

Nevronstruktur: Cellekropp (soma): inneholder kjerne og organeller. Dendritter: mottar signaler fra andre nevroner (mange, korte forgreninger). Akson: sender signal videre (langt, kan være opptil 1 meter). Myelinskjede: isolasjon av gliaceller → økt hastighet.

Aksjonspotensial: Hvilemembranpotensial: −70 mV (mer negativ inni). Ved stimulering: Na⁺-kanaler åpnes → Na⁺ strømmer inn → depolarisering til +30 mV → K⁺-kanaler åpnes → repolarisering. Refraktærperiode: nytt signal mulig etter ~2 ms.

Saltatorisk ledning: Myeliniserte aksoner leder impulsen i hopp fra node til node (Ranviers noder) – mye raskere og mer energieffektivt enn umyeliniserte. MS (multippel sklerose): demyelinisering forstyrrer signalledning.

Alt-eller-intet-prinsippet: Et aksjonspotensial er enten fullt utløst eller ikke utløst – det finnes ingen «svak» impuls. Signalstyrken kodes heller som frekvens (antall impulser per sekund, opp til ~1000 Hz).

Synapsens anatomi: Presynaptisk terminal: vesikler med nevrotransmittere. Synaptisk klyft: ~20–40 nm. Postsynaptisk membran: reseptorer. Impulsen ankommer → Ca²⁺ strømmer inn → vesikler smelter → transmittere frigjøres → binder reseptor → ny impuls eller hemming.

Serotonin og dopamin: Serotonin: humørregulering, søvn, appetitt (produseres 90% i tarmen!). Dopamin: belønning, motivasjon, bevegelseskontroll. Manko ved Parkinsons. SSRIs (lykkepiller) hindrer serotonin-reopptak.

GABA og glutamat: GABA: viktigste hemmende transmitter (brems). Roer ned nevronaktiviteten. Alkohol forsterker GABA-effekten. Glutamat: viktigste eksitatoriske transmitter (gass). Overaktivitet skader nevroner (eksitotoksisitet ved slag).

Acetylkolin (ACh): Frigjøres ved nevromuskulær junction → muskelkontraksjon. Viktig i PNS (parasympatisk) og i hukommelse/kognisjon. Manko ved Alzheimers. Giften kurare blokkerer ACh-reseptorer → lammelse.

Storhjernen (cerebrum): Pannelobe: planlegging, personlighet, tale (Brocas areal). Tinninglobe: hørsel, språkforståelse (Wernickes areal). Isselobe: somatosensorikk. Nakkelobe: syn.

Lillehjernen (cerebellum): Koordinerer bevegelse, balanse og motorisk innlæring. Skader gir ataksi (ustø gange, skjelvende bevegelse). Inneholder ~80% av alle nevroner, men er bare 10% av hjernevolum.

Hjernestammen: Medulla oblongata (puste- og hjertesenter), pons (søvn, koordinering), mesencephalon (øyebevegelse, bevissthet). Livsnødvendige funksjoner – skade her er dødelig.

Limbisk system og hippocampus: Amygdala: frykt og følelsesrespons. Hippocampus: dannelse av nye langtidsminner. London-taxisjåfører har større hippocampus enn gjennomsnittet – plastisitet ved mye navigering.

Refleksbuen: Reseptor → afferent (sensorisk) nerve → ryggmarg → efferent (motorisk) nerve → effektororgan (muskel). Kollisjonen med en varm ovn: hånd trekker seg unna på ~50 ms, smerte registreres i hjernen 200 ms senere.

Ryggmargen: Hvit substans (aksoner, ledningsbaner) og grå substans (cellekropper, synapsekoblinger). 31 par ryggmargsnerve avgår på ulike nivåer. Cervikale (nakke) nerver styrer armer. Lumbale styrer ben.

Ryggmargsskade: Komplett skade over C4: respirasjonslammelse (avhengig av respirator). Tverrsnittslesjon i thorax: paralyse i underkropp. Ensidig skade: Brown-Séquard-syndrom. Nerver i PNS kan regenerere; nerver i SNS i svært begrenset grad.

Epidural og spinalbedøvelse: Lokalbedøvende stoffer injisert nær ryggmargen blokkerer nerveledning. Epidural: utenfor dura mater (smertestillende ved fødsel). Spinal: i spinalvæsken (komplett bedøvelse av underkropp).

Syn: Lys treffer netthinnen – staver (sort/hvitt, lite lys) og tapper (farge, dagslys). Fotoreseptorer omdanner lys til nerveimpuls (fototransduksjon). Synsnerven krysser i chiasma opticum – venstre syn behandles i høyre hemisfære.

Hørsel: Lydvibrasjoner → trommehinne → mellomørets bein (hammer/ambolt/stigbøyle) → cochlea (sneglehuset) → hårceller omdanner lydbølger til impulser. Cochleaimplantat hjelper tunghørte ved å stimulere hørselsnerven direkte.

Lukt og smak: Lukt: olfaktoriske reseptorceller i nesen sender direkte til limbisk system (sterk kobling til minner og følelser). Smak: søtt, surt, salt, bittert og umami. 80% av «smak» er faktisk lukt (derav flat smak ved forkjølelse).

Persepsjon vs sansning: Sansning = rådata fra sanseorgan. Persepsjon = hjernens tolkning. Optiske illusjoner viser at hjernen «konstruerer» virkeligheten basert på forventninger. Fantomsmerte: hjernen opplever smerte fra et amputert lem.