Vær og
atmosfære

Troposfæren (0–12 km): Nesten all vær skjer her. Inneholder 80% av atmosfæremassen. Temperaturen synker med høyden (~6,5 °C/km). Øverst: tropopausen.

Stratosfæren (12–50 km): Ozonlaget (15–35 km) absorberer UV-stråling. Temperaturen stiger med høyden her! Lite turbulens – fly flyr gjerne i nedre stratosfære.

Mesosfæren (50–85 km): Kaldeste sted i atmosfæren (−90 °C). Meteorer brenner opp her. Øverst: mesopauset – grensen til termosfæren.

Termosfæren og eksosfæren (85 km+): ISS kretser på ~400 km. Temperaturen kan overskride 2000 °C (men luften er så tynn at varmen ikke kjennes). Nordlys oppstår her (~100–300 km).

Høytrykk (H): Luft synker ned fra høyden → komprimeres og varmes → lite skydannelse → klarvær. Vinden dreier medurs (nordlig halvkule). Stabile, fine perioder. Typisk sommervær i Norge.

Lavtrykk (L): Luft stiger opp → avkjøles → kondenserer → skyer og nedbør. Vinden dreier moturs (nordlig halvkule). Sterkere lavtrykk = kraftigere vind og mer nedbør. Atlanterhavs-lavtrykk dominerer norsk vinter.

Coriolis-effekten: Jordens rotasjon avbøyer luftmasser. På nordlig halvkule: avbøying mot høyre. Gir medurs rundt høytrykk og moturs rundt lavtrykk. På sørlig halvkule: omvendt.

Isobarer: Linjer på værkart som forbinder punkter med likt lufttrykk (hPa). Tette isobarer = kraftig trykkgradient = sterk vind. Standard: 1013 hPa ved havnivå.

Varm front: Varm luft skyver sakte inn over kald luft (glatt, slak overflate, 1° vinkel). Gir lange perioder med gradvis tettere skyer: cirrus → altostratus → nimbostratus. Vedvarende, jevn nedbør. Temperaturen stiger etter passering.

Kald front: Kald luft presser under varm luft (bratt vinkel). Raskt: kraftig nedbør, tordenvær, storm. Kortvarig. Temperaturen faller markant etter passering. Tydeligere symboler (trekanter) enn varm front (halvsirkler).

Okklusjon: Kald front innhenter varm front. Varm luft løftes helt opp. Kalt bak, kalt foran = okkludert front (lilla på kart). Typisk for eldre lavtrykk.

På værkart: Varm front = rød linje med halvsirkler i bevegelsesretningen. Kald front = blå linje med trekanter. Husk: piler/trekanter peker i frontens bevegelsesretning.

Skydannelse: Luft stiger → avkjøles (~1 °C/100 m) → når duggpunktet → vanndamp kondenserer på støv/salt-partikler → skydråper eller iskrystaller. Høy = iskrystaller (hvite), lav = vanndråper (grå).

Regn: Dråper i skyen vokser via sammenslåing til de er tunge nok til å falle (>0,1 mm). Frontalregn (fronter), konvektivt regn (tordenvær), orografisk regn (fjell). Regndråper: 0,5–5 mm.

Snø: Iskrystaller vokser og faller. Snø dannes i skyen ved temperaturer under 0 °C. Smelter til sludd om lufta er 0–4 °C mellom sky og bakke. Under −10 °C: tørrsnø, pulversnø.

Hagl: Dannes kun i kraftige tordenskyer (cumulonimbus). Iskjerner kastes opp og ned av termikk, vokser lag for lag. Kan nå 5–10 cm. Kutter av skyer av hjelm for rekord-hagl. Kun om sommeren i Norden.

Tropisk sone (0–23°): Mye sol, varm luft stiger ved ekvator (ITCZ). Svært høy nedbør (tropisk regnskog). Ingen sesongvariasjon i temperatur, men tørr/regnsesong.

Subtropisk ørkenbeltet (23–35°): Luft synker her (tørr). Jordens store ørkenbelter: Sahara, Arabisk, Namib, Atacama, Australsk. Sahara-varme drives av synkende luft fra ITCZ.

Temperert sone (35–65°): Tydelige årstider. Vind fra vest. Dominert av lavtrykk-systemer. Nord-Europa, USA-øst, Kina. Eik- og barskog. Norge: oseanisk (kystklima) vs. kontinentalt innland.

Polar sone (65–90°): Solen er aldri høyt på himmelen. Arktis og Antarktis. Permafrost. Polardag og polarnatt. Isbreene er enormt viktige for havnivå-regulering.

Orografisk løft: Fuktig luft fra Atlanterhavet støter mot fjellkjeden → stiger → avkjøles → regn på vestsiden. Luft synker på østsiden → varmes opp (føhn) → tørt og varmt. Bergen: ~2250 mm/år vs. Oslo ~750 mm/år.

Golfstrømmen: Bringer varmt vann fra Mexicogolfen til Norskehavet. Gjør norsk kystklima 10–15 °C varmere enn det ellers ville vært. Tromsø og Murmansk: samme breddegrad, men vidt forskjellig klima.

Moderne værvarsling: Meteorologer bruker numeriske modeller (NWP) på superdatamaskiner. Satellitter (Meteosat), radiosondes (ballonger), radarstasjon, bøyer, flymålinger. Yr.no: lokale prognoser ned til time og lokasjon.

Norgesrekorder: Varmest: 35,6 °C Nesbyen 1970. Kaldest: −51,4 °C Karasjok 1886. Mest nedbør: 5596 mm/år Brekke i Sogn. Sterkest vind: 67 m/s Slettafjell 1992.