Sirkulasjonssystemet
hjerte, blod og 100 000 km blodkar

Transport: Oksygen fra lungene til cellene, CO₂ tilbake. Glukose, aminosyrer og fettsyrer fra tarmen. Hormoner fra kjertler til målorganer. Varme fra muskler til hud for temperaturregulering.

Forsvar: Hvite blodceller (leukocytter) og antistoffer transporteres til infeksjonssted. Blodplater (trombocytter) tetter sår. Komplementsystemet sirkulerer som en del av det medfødte immunforsvaret.

Homeostase: Blod fordeler varme – kald hud får redusert blodstrøm (vasokonstriksjon), varm kropp øker hudblodstrøm (vasodilatasjon). pH-buffer: bikarbonat i blod holder pH 7,35–7,45. Presist regulert!

Dobbelkretssystemet: Mennesket har et lukket dobbelkretssystem: den lille kretsen (lunge) og den store kretsen (kroppen). Hjertet er egentlig to pumper i ett – høyre side pumper til lungene, venstre side til kroppen.

Anatomi: Høyre forkammer mottar oksygenfattig blod fra kroppen (vena cava). Høyre hjertekammer pumper til lungene (lungearterie). Venstre forkammer mottar oksygenrikt blod fra lungene. Venstre hjertekammer pumper til aorta – kroppens største pulsåre.

Hjerteklaffene: To-flinsklaff (mitralklaff) og tre-flinsklaff (trikuspidalklaff) mellom forkamre og hjertekamre. Halvmåneklaffene (aorta- og lungeklaff) mellom hjertekamre og store kar. Klaffene sørger for at blodet bare strømmer én vei.

Elektrisk system: Sinusknuten (naturlig pacemaker) i høyre forkammer genererer elektriske impulser ~70/min. Impulsen spres via AV-knuten og His-bundelen til alle hjertemuskelceller. EKG måler dette elektriske mønsteret.

Hjertemuskelen: Myokard er en spesiell muskeltype – verken skjelettmuskel eller glatt muskel. Den tretter aldri, har egne rytmiske cellekoblinger (gap junctions) og har coronararterer som forsyner seg selv med blod. Ved hjerteinfarkt stenges disse.

Røde blodceller (erytrocytter): 5 millioner per mm³ blod. Bikonkave skiver uten cellekjerne – mer plass til hemoglobin. Hemoglobin binder O₂ (oksyhemoglobin, rødt) og CO₂. Levetid 120 dager. Produseres i beinmarg, brytes ned i milt.

Hvite blodceller (leukocytter): 5 000–10 000 per mm³. Mange typer: nøytrofile (spiser bakterier), lymfocytter (B- og T-celler, antistoffer), monocytter (blir makrofager). Sykdomsbekjempelse – ved infeksjon stiger antallet dramatisk.

Blodplater (trombocytter): 150 000–400 000 per mm³. Cellefragramenter fra megakaryocytter i beinmarg. Aktiveres ved skade og danner blodpropp (hemostase) via koagulasjonsystemet. Viktige ved sårleging.

Plasma: 90 % vann. Inneholder albumin (osmotisk trykk), fibrinogen (koagulasjon), globuliner (immunsystem), næringsstoffer, hormoner, elektrolytter (Na⁺, K⁺, Ca²⁺) og avfallsstoffer (urea, CO₂, bilirubin).

Arterier: Fører blod fra hjertet. Tykk, elastisk muskelvegg som tåler høyt blodtrykk (120/80 mmHg). Pulserer med hvert hjerteslag. Aorta er 2–3 cm i diameter. Arteriolveggen kontrollerer blodstrøm til organer (vasokonstriksjon/dilatasjon).

Vener: Fører blod tilbake til hjertet. Tynnere vegger, lavere trykk. Veneklaffene hindrer blodet i å renne tilbake. Muskelklemming ved bevegelse og pust driver blodstrømmen. Inneholder 65 % av blodet i hvile (blodreservoir).

Kapillærer: Veggen er bare ett cellelag tykt – én enkelt rad endotelceller (0,5–1 µm). Her skjer all utveksling: O₂ og glukose diffunderer ut, CO₂ og avfall inn. Så tette at røde blodceller må deformeres for å passe gjennom (7–8 µm bred kanal).

Lymfesystemet: Kapillærer slipper ut ca. 20 liter væske per dag til vevet (ultrafiltrasjon). Lymfekarene samler opp 17–18 liter og returnerer til blodet. Resten reabsorberes i kapillærene. Lymfevev (lymfeknuter) filtrerer patogener.

Aterosklerose: Fettavleiringer (plakk) bygges opp i arterieveggen over år. Innsnevrer karet, øker blodtrykk og kan føre til blodpropp. Risikofaktorer: høyt LDL-kolesterol, røyking, diabetes, hypertensjon, overvekt og arvelighet.

Hjerteinfarkt: Oppstår når en coronararterie blokkeres og hjertemuskelvev dør av oksygenmangel. Symptomer: brystsmerter som stråler til venstre arm/kjeve, kaldsvette, pustevansker. Hvert minutt uten behandling ødelegger mer hjertemuskel.

Hjerneslag: Enten blodpropp i hjernens kar (iskemisk, 85 %) eller brist i kar (hemorrhagisk, 15 %). Symptomer huskes med FAST: Face (ansiktsskjevhet), Arms (armsvakhet), Speech (taleproblemer), Time (ring 113 umiddelbart).

Forebygging: Regelmessig trening (30 min moderat aktivitet 5×/uke) senker blodtrykk og styrker hjertmuskelen. Ikke-røyking, sunn kost (lite mettet fett, mye fiber) og stressmestring. Blodtrykk under 130/80 mmHg er målet.

Hjertets respons: Hjertefrekvensen øker fra ~70 til 180–200 slag/min. Slagvolumet øker fra 70 ml til 120+ ml. Minuttvolum = hjertefrekvens × slagvolum: hvile 70×70=4,9 L/min, maks ~190×130=24 L/min for trent person.

Redistribusjon av blod: I hvile får muskler 15–20 % av blodet. Under maks trening: 80–85 %. Blodstrøm til hud øker (kjøling). Til fordøyelses-organer og nyrer reduseres drastisk. Vasodilatasjon i aktive muskler via CO₂, O₂-mangel og melkesyre.

VO₂max: Maksimalt oksygenopptak er det beste målet på kondisjon. Eliteutøvere: 80–90 mL O₂/kg/min. Gjennomsnittlig voksen: 35–45. Øker med 15–20 % ved regelmessig kondisjonstrening. Begrenset av hjertes pumpevolum.

Langtidseffekter av trening: Hjertet blir større og sterkere (kardiomegali er normalt hos idrettsutøvere). Hvilepuls synker – Lance Armstrong hadde 32 slag/min! Kapillærtetthet i muskler øker. Blodtrykk senkes. Risiko for hjerte-karsykdom reduseres med 30–35 %.