Patogener –
virus, bakterier og mer

Virus: Ikke-levende partikler (20–300 nm). Har ikke eget stoffskifte – kan bare formere seg inne i vertceller. DNA- eller RNA-basert arvemateriale omgitt av proteinkapsid. Eks: influensa, SARS-CoV-2, HIV.

Bakterier: Levende prokaryote celler (1–10 µm). Mange er harmløse eller nyttige (tarmflora), men patogene bakterier produserer toksiner eller invaderer vev. Eks: Staphylococcus, E. coli, Mycobacterium tuberculosis.

Sopp (fungi): Eukaryote. De fleste soppinfeksjoner er overflatiske (ringorm, fotsopp), men hos immunsupprimerte kan systemisk soppinfeksjon være livstruende (Candida, Aspergillus).

Parasitter: Fra enkeltcellede protozoer (malaria, toksoplasma) til flercellede ormer (bendelormer, rundormer). 25% av verdens befolkning er infisert med en parasitt.

Adsorpsjon: Virus binder til spesifikke reseptorer på vertcellens overflate. SARS-CoV-2 binder ACE2. HIV binder CD4 og CCR5. Reseptorspesifisitet bestemmer hvilke celler og arter som rammes.

Penetrasjon og avkapsling: Virus tas opp via endosytose eller fusjoner direkte med cellemembranen. Arvematerialet (DNA eller RNA) slippes inn i cytoplasmaet.

Replikasjon: Vertcellens ribosomer og enzymer «kapres» for å produsere virusproteiner. Nytt arvemateriale kopieres. RNA-virus som influensa muterer raskt pga. manglende korrekturlesing.

Frigjøring: Nye virioner knoppes ut eller sprenges ut av cellen (lyserer). En enkelt celle kan produsere 100–1000 nye viruspartikler. Immunforsvaret slår til med interferon og NK-celler.

Eksotoksiner vs. endotoksiner: Eksotoksiner er proteiner skilt ut av levende bakterier (tetanustoksin, botulintoksin). Endotoksiner er lipopolysakkarid (LPS) i veggen til gram-negative bakterier – frigjøres ved bakteriedød og kan gi sepsis.

Virulensmekanismer: Biofilm (beskytter mot antibiotika og immunforsvar) · Kapsler (hindrer fagocytose) · Adhesiner (fester til vev) · Invasiner (inntrenger i celler).

Antibiotikaresistens: ESKAPE-patogener (Enterococcus, Staph. aureus, Klebsiella, Acinetobacter, Pseudomonas, Enterobacter) er multiresistente. MRSA, ESBL og karbapenemresistente bakterier truer kirurgi og kreftbehandling.

Global trussel: WHO estimerer 10 millioner årlige dødsfall av antibiotikaresistens innen 2050 uten tiltak. Overforbruk i landbruk og medisin akselererer resistensutvikling.

Overflatiske mykoser: Dermatofytter (Tinea) angriper hud, hår og negler: ringorm, fotsopp, skjeggsopp. Smitter via kontakt. Behandles med lokale soppmidler.

Invasive mykoser: Candida (trøske, sepsis), Aspergillus (lungeaspergillose), Cryptococcus (hjernehinnebetennelse hos HIV-pasienter). Dødelig uten behandling. Økning med immunsuppressive terapier.

Malaria: Plasmodium-parasitter overføres av Anopheles-mygg. 250 millioner tilfeller og 600 000 dødsfall per år – nesten alle i Afrika. Parasittens livssyklus involverer leverceller og røde blodceller.

Helminter: Innvollsormer (rundorm, bendelorm, bilharzia) infiserer 1,5 milliarder globalt. Kronisk infeksjon gir malernæring og utviklingshemning. Bilharzia (Schistosoma) tar 200 000 liv per år.

Mot virus: Interferonsignalering setter nabo-celler i alarmberedskap. NK-celler dreper infiserte celler. CD8+ T-celler dreper alle celler med viralt antigen. Antistoffer nøytraliserer frie virioner.

Mot bakterier: Komplementsystemet perforerer bakterievegger. Nøytrofiler fagocytterer. Antistoffer opsoniserer (merker for fagocytose). B-celler produserer IgM (tidlig) og IgG (langvarig beskyttelse).

Mot sopp: Nøytrofiler og makrofager er primærforsvar. Th17-celler (T-hjelper 17) og IL-17 er kritiske. Pasienter med Th17-defekter (f.eks. STAT3-mutasjoner) får alvorlige soppinfeksjoner.

Mot parasitter: Th2-cellene koordinerer parasittforsvaret. IgE og eosinofiler er nøkkelspillere (ADCC mot ormer). Mastceller med IgE → frigjøring av histamin → slim og peristaltikk → parasitter kastes ut.

R-tall (reproduksjonstall): Gjennomsnittlig antall nye smittede én person smitter. R0 (basisreprodusjonstall): Meslinger ~15 · COVID-19 Delta ~6 · Influensa ~1,3. Epidemi varer ved R > 1.

Flokkimmunitet: Terskel = 1 – 1/R0. For meslinger (R0≈15): 93% immunitet nødvendig. For influensa (R0≈1,3): 23%. Vaksinasjonsprogrammer sikter mot å krysse terskelen.

Smittevern: Tre angrepspunkter: kilden (isolering, behandling), smitteveien (håndhygiene, munnbind, koking) og den mottakelige (vaksinasjon, immunsuppresjon-reversering).

Pandemiberedskap: COVID-19 avdekket svakheter i global beredskap. WHO-reformer, CEPI-vaksineplattformer og mRNA-teknologi (100-dagers vaksineutviklingsmål) er responsen.