Massetetthet
og materialer

Definisjonen: ρ (rho) = m / V. Tetthet måles i kg/m³ eller g/cm³. Vann har tetthet 1 000 kg/m³ = 1 g/cm³.

Intuisjon: To kuber like store: én av stål, én av plast. Stålkuben er mye tyngre – høyere tetthet. Mer masse i samme volum.

Is vs. vann: Is flyter fordi det er litt mindre tett enn vann (917 vs. 1 000 kg/m³). Hydrogenbindingene i is danner et åpent krystalltitter.

Temperatur påvirker tetthet: De fleste stoffer utvider seg ved oppvarming → lavere tetthet. Vann er unormalt: tetteste ved 4°C.

Havsirkulasjon: Kaldt, salt vann ved polene synker til bunnen og driver den globale havkonveksjonen – jordens 'varmemaskin'.

Ferskvann over saltvann: I elvemunninger flyter ferskvann på toppen av saltvann. De blandes sakte – viktig for marine økosystemer.

Atmosfæren: Luft lagdeles etter temperatur og fuktighet. Varm, fuktig luft stiger → skydannelse. Kald luft synker → klarvær.

Olje og vann: Olje (820 kg/m³) flyter alltid på vann (1 000 kg/m³). Derfor er oljeøl en katastrofe – oljelaget kveler havoverflaten.

Gull (19 300 kg/m³): Ekstremt tett – et liter gull veier nesten 20 kg. Arkimedes brukte nettopp tetthet for å avsløre falsk krone.

Aluminium (2 700 kg/m³): Relativt lett metall med god styrke → fly og raketter. Nesten 3x lettere enn stål.

Balsa (150 kg/m³): Det letteste kommersielle treverket – lettere enn vann. Brukt i modellfly og tidlige flyplandesign.

Osmium (22 590 kg/m³): Det tetteste naturlig forekommende stoffet. Et terning på 30 cm side ville veie 600 kg.

Jordskorpen: Tetthet 2 700–3 000 kg/m³. Granitt og basalt. Relativt lett – flyter på mantelen.

Mantelen: 3 300–5 000 kg/m³. Seigtflytende stein. Konveksjon her driver tektoniske plater og jordskjelv.

Ytre kjerne (flytende): ~10 000 kg/m³. Smeltet jern og nikkel. Bevegelsene her skaper jordens magnetfelt.

Indre kjerne (fast): ~12 000–13 000 kg/m³. Fast jern-nikkel-legering under ekstremt trykk. Radius 1 220 km – omtrent like stor som månen.