Biologi · Cellebiologi

Cellebiologi –
teori og prosesser

Teori om celletyper, mitose og DNA. For klikkbart organellkart, se Cellens anatomi →

Strukturer
H+
Klikk på en del av cellen for å lære mer
Organeller
Prokaryot vs. eukaryot celle
🦠 Prokaryot celle (bakterier)
Ingen membranomsluttet kjerne – DNA flyter fritt i cytoplasma
Ingen membranomsluttede organeller (mitokondrier, ER osv.)
Har ribosomer (men av typen 70S – mindre enn eukaryote 80S)
Ofte cellevegg (peptidoglykan) utenfor cellemembranen
Noen har flageller (piskehår) for bevegelse
📏Størrelse: 1–10 µm
Prokaryoter var de første livsformene – de er ~3,5 milliarder år gamle. Eksempler: E. coli, stafylokokker, cyanobakterier.
🧬 Eukaryot celle (planter, dyr, sopp)
Kjerne med dobbelt kjernemembran og kjerneporter
Membranomsluttede organeller: mitokondrier, ER, Golgi, lysosomer
80S ribosomer (litt større enn prokaryote)
Cytoskjelett av aktin og tubulin for form og transport
🌿Planteceller har i tillegg: cellevegg, kloroplast, stor vakuole
📏Størrelse: 10–100 µm
Mitokondrier og kloroplaster har eget DNA – de stammer trolig fra prokaryoter som ble tatt opp av større celler (endosymbioseteori).
Mitose – celledeling

Mitose er celledelingen som gir to identiske datterceller fra én modercelle. Brukes til vekst, reparasjon og erstatning av celler. Meiose gir fire ikke-identiske kjønnsceller (halvt antall kromosomer).

Meiose vs. mitose
Mitose: 1 deling → 2 identiske celler · Samme antall kromosomer · Vekst og reparasjon
Meiose: 2 delinger → 4 ulike celler · Halvt antall kromosomer · Kjønnsceller (egg og sæd)
DNA – livets kode
Strukturen til DNA
DNA (deoksyribonukleinsyre) er en dobbel heliks – to komplementære tråder viklet rundt hverandre. Hvert trinn i stigen består av to av fire kvävebaser: A–T og G–C (Chargaffs regler).
Lengde (1 celle)
~2 meter DNA
Basepar totalt
~3 milliarder
Antall gen
~20 000–25 000
Kromosomer
46 (23 par)
A–T · G–C